De siste ukene i fransk politikk har vært preget av det ekstraordinære valget på representanter til det franske parlamentet. Etter EU valget 9. juni, der Marine Le Pens parti RN (Nasjonal samling) vant en overlegen seier, besluttet president Macron at det skulle skrives ut nyvalg i Frankrike. Beslutningen var omstridt og ble kalt både politisk poker og belgisk rulett. Var det en genistrek eller et politisk selvmord?
Siden 9. juni har landet vært preget av valgkamper i to omganger. Første runde fant sted 30. juni. Resultatet viste seier til Marine Le Pens Nasjonal samling (RN) med 33%, foran Den nye folkefronten (NFP) med 28% og Macrons Ensemble (ENS) med 22% av stemmene. Nå skal det sies at franske velgere tradisjonelt har trukket et skille mellom EU-valg og nasjonale valg. I tillegg er det til dels store forskjeller på hvordan man stemmer i første og andre valgrunde i nasjonale valg.
Hva er årsaken til den store fremgangen til Nasjonal Samling (RN) i EU-valget og første runde? Her er det selvfølgelig mange forhold som spiller inn. I 1970 hadde Frankrike ingen utenlandsgjeld og nesten ingen arbeidsløshet. Nå har gjelden økt til 3200 milliarder euro, dvs. 110% av brutto nasjonalproduktet (BNP). Landet har 5 millioner arbeidsløse, 9 millioner fattige, og kjøpekraften synker for de aller fleste. Mange er svært misfornøyd med Macrons reformer, som økt pensjonsalder og et stadig dårligere helsevesen, for å nevne noe. Alt dette har Le Pens parti (RN) lovet å gjøre noe med.
Så til andre og siste valgomgang som fant sted søndag 7. juli. Mellom de to valgomgangene hadde partiene jobbet intenst for å mobilisere og bevisstgjøre sine velgere. Særlig venstresiden med Den nye folkefronten (NFP) hadde gjort en stor jobb. Den består av Sosialistpartiet (PS), Det ukuelige Frankrike (LFI), De grønne (EELV) og Kommunistpartiet (PCF).
Både valgdeltakelsen på hele 66,63%, og det endelige resultatet overrasket mange. Det viste seier til Den nye folkefronten (NFP), med Macrons parti (ENS) like bak. Antall seter i nasjonalforsamlingen er 577 seter.
Nedenfor de endelige resultatene fordelt på antall seter og prosent av stemmene.
Den nye folkefronten (NFP): 182 seter og 31,5%
Ensemlbe (ENS): 168 seter og 29,1%
Nasjonal samling (RN): 143 seter og 24,8%
Republikanerne (LR): 45 seter og 7,8%
Høyre: 15 seter og 2,6%
Venstre: 13 seter og 2,3%
Diverse: 11 seter og 1,9%
Nå begynner jobben med å samle kreftene og bli enig om hvem som skal lede og sitte i den nye regjeringen. Nåværende statsminister Gabriel Attal har meddelt president Macron at han går av, men stiller seg til disposisjon inntil en ny statsminister er valgt. Macron har gitt venstresiden noen dager på å komme til enighet. Det er naturlig at den nye statsministeren kommer fra Den nye folkefronten (NFP), Vi venter spent på neste kapittel!