Lørdag hadde vi interessant besøk i NCA. Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og populær ekspert på fransk politikk og samfunnsforhold, var hos oss og snakket om det forestående presidentvalget i Frankrike. Blir Macron gjenvalgt, hvem må han kjempe mot og hva skjer i annen valgrunde? Hva har den utenrikspolitiske situasjonen å si for valget? Dette var noe av det som ble tatt opp. Svaret per i dag ser klart ut: Macron vinner. Men det er fortsatt fire uker igjen og ting kan skje…
Blir det et normalt presidentvalg i Frankrike i år? spurte Orban innledningsvis og ga oss litt bakgrunn ved å vise til de siste årenes presidentvalg: Venstresiden har sittet med makten i 19 år, sentrum i 12 år og høyresiden i hele 32 år siden den femte republikk ble opprettet i 1958. Frankrike er altså et høyrevridd land, med noen få unntak. Macrons parti tilhører sentrum.
Det er i år 12 kandidater på valg til presidentvalget i år. Ifølge meningsmålingene er tre av de fire kandidatene øverst på meningsmålingene fra høyresiden, og de har til sammen nesten en tredjedel av stemmene.
Et annet poeng Orban kom med er at «hvis man ser på alle presidenter under den femte republikk, er erfaringen med å bli gjenvalgt som sittende president dårlig. Følger man denne oppskriften, er Macrons gjenvalg ikke sikret».
Tre store kriser
Macrons periode har vært spesiell. Den har vært preget av tre store kriser, først sosial krise med «Gule vester» i perioden 2018-2020, deretter helsekrise med Covid-19 fra 2020-2022, og til slutt utenrikspolitisk krise fra 2022.
Til tross for krisene går Frankrike ikke så verst. Andelen av befolkningen som er sysselsatt er økt og ledigheten går ned. Det går faktisk bedre i landet, sa Orban.
Likevel er kjøpekraften det viktigste temaet for franskmenn generelt. Krigen i Ukraina er det nest viktigste temaet akkurat nå. 65% av franskmennene mener at dagens aktuelle utenrikspolitiske situasjon har stor betydning for presidentvalget.
Franskmennene er fornøyde med Macrons rolle i konflikten, og per dags dato ville Macron vinne presidentvalget.
Men ting kan skje. Hvis det skulle bli slutt på krigen i Ukraina, kan interne temaer igjen komme fram. Miljøpolitikk er viktig for mange, helsesystemet, innvandring, sosiale ulikheter, kriminalitet betyr mye, og situasjonen kan endre seg raskt.
Krigen endrer rekkefølgen
For knapt et år siden sto Emmanuel Macron og Marine Le Pen likt på meningsmålingene med 27% oppslutning hver, og det syntes klart at de to ville møtes i annen valgrunde, som i 2017.
Meningsmålinger fra 2. og 3. mars 2022 viser imidlertid at krigen i Ukraina nå dominerer den politiske dagsorden og snur på rekkefølgen av kandidatene. Nå har tre av Macrons viktigste utfordrere, Marine Le Pen, Éric Zemmour og sosialistens Jean-Luc Mélenchon problemer, fordi de er alle svekket av sitt tidligere relativt positive forhold til Putin og sin kritikk av Macrons utenrikspolitikk.
I denne meningsmålingen leder Macron med hele 30,5 prosent. Marine Le Pen og Éric Zemmour har henholdsvis 14,5% og 13%, mens Jean-Luc Mélenchon er på en fjerdeplass med 12% av stemmene. Høyrepartiets kandidat, Valérie Pécresse, har 11,5% og de grønnes kandidat, Yannick Jadot, 7,5%. Det en gang så store og stolte Arbeiderpartiet, Partie Socialiste, som har Anne Hildalgo, Paris’ borgermester som sin kandidat, er nede i 2,5%.
Annen valgomgang?
I annen valgomgang vil Macron per i dag vinne uansett hvem han møter. Mot Marine Le Pen vil han vinne med 58% mot 42%, mot Valérie Pécresse med 62% mot 38%. Skulle det bli Éric Zemmour han møter, vinner Macron med 67% mot 33% og mot Jean-Luc Mélenchon med 63% mot 37%.
Mange mener valget er i år er gitt, sa Orban. «Men skjer det noe før 10. april, kan alt endre seg. Det er en utrolig ustabil velgermasse – som nøler. Ja, det blir et uvanlig presidentvalg», sa Franck Orban.